Reisebrev fra Sideshore Kitecamp Brazil

Hei alle sammen!

Her kommer en aldri så liten hilsen fra Brasil. Det er nå over en uke siden vi ble plukket opp på flyplassen i Fortaleza. Vi ble hentet av Sideshore sin solide sjåfør Peter som kjørte oss 2,5 timer nordover til Ilha Do Guijaru. Peter er en rolig tysker som har bodd i Brasil i mange år. Han snakker flytende portugisisk, engelsk og selvfølgelig tysk. Som seg hør og bør stoppet han på første besinstasjon utenfor Fortaleza for å by på cervja til passasjerene. Med stor spenning tenkte jeg turen ville bli en interessant naturopplevelse, men etter en cerveja og litt småprat seg øynene igjen. Peter fikk ro til å kjøre, mens jeg registrerte det gikk en del Michael Jackson på anlegget. 

Et par km før Ilha vekket Peter meg slik at jeg skulle få med meg ankomsten til spotten. Selve området rundt spotten er nyutviklet og det er ingen tvil om at planen var å satse stort. Heldigvis vil jeg si at alt går treigt i Brasil og derfor er fortsatt Ilha et lite trivelig sted med sengeplass til 100-150 stykker. Noe som igjen gjør at spotten er meget romslig og rolig.

Vi blir tatt imot av David, Paz og lille Rio på 2 år som eier pousadanen vi bruker som base for campen. David er en ivrig kiter selv og kjenner til alt som er verdt å se innen rimelig avstand. Derfor er
dette et perfekt utgangspunkt for mange fine oplevelser og aktiviteter. Etter litt lunsj kommer jeg meg endelig en tur på vannet. Selv om det er under en time til mørket senker seg over vannet blåser det
kraftig og jeg er godt overrigget med 9 kvm. Våt og fornøyd pakker jeg sammen utstyret og vender tilbake til pousadaen for grillmat og en rolig kveld.

Selve Ilha Do Guajiru er en enorm spot som det tar litt tid å bli kjent med. Det er mange fantastiske områder og når man lærer seg å bruke de rette stedene til rett vannstand og i tillegg bruker tidevannsstrømninger kan man virkelig få perfekte oplevelser. Selve spotten er et enormt elveutløp som er omtrent 5km langt og mellom 500m til 1 km bredt. Vinden blåser alltid langs elven så hvis man tar utgangspunk i elvebredden vi bor på er det alltid perfekt sideshore vind fra høyre. Midt i elva er det lav chop, mens i områder bak sanbanker og lav mangroveskog er det helt flatt vann.

Etter en lett forkost går vi hver dag 100 meter  bortover gata til resturanten No Stress. Eieren, Niels kjører selvfølgelig Wainman Hawaii og han kjører hardt! Her følte vi oss hjemme fra første stund. Utenfor resturanten er det en liten gressplen for rigging og oppbevaring av kiter. Ved høyvann står man med vann til trapeset når man launcher, helt ideelt. Dette er et perfekt sted å slappe av mellom øktene. Vi anbefaler warm chicken baguett som rimelig lunsj og hummer de dagene du ønsker noe litt ekstra.

Etter et par dager med bra kiting var vi klare for litt nye inntrykk og opplevelser. Vi planla en downwinder fra en liten by ca 16km sørøst for Ilha. På morgenen var det 7 stykker som pesset oss inn i en Toyota HiLux fullpakket med kiter og brett.

Downwinderen starter med omtrent 5km åpent hav med varierende bølger. Etter dette går vi over i en liten elv som har mangroveskog helt ut i vannet på den ene siden og sandbanke ut mot havet på den andre siden. Det som er genialt med denne elven er at den slynger seg nedover kysten og man kommer til det ene flattvansparadiset etter det andre.

Det er også gøy å hoppe over mangrovetrær og kjøre raske svinger mellom trær og busker. Mellom denne 5km lange elven og vår elv er det et par km med åpent hav før vi kommer til "secret spot". Sørligste del av vår elv er adskilt fra havet i sør med bare 50m sanddyne. På hver side av elven er det mangroveskog de første 2km før det igjen åpner se ut mot havet. Etter flere timer med ren nytelse er vi igjen tilbake hos Niels hvor en kald SKOL venter!


Får å få et lite innslag av Brasil som en turistopplevelse har vi organisert en 2 dagers tur til Jericoacoara. Jeg hadde lave forventninger til bussturen før jeg så bussen komme kjørende mot holdeplassen. Det viste seg å være en helt moderne buss med aircondition og setereservasjon. Vi lente oss tilbake og tok inn landskap og landsbyer vi passerte. De siste 20km frem til byen er bare kuperte sanddyner. Derfor byttet vi ut buss med pickup og lenestol med trefjøl. Det var fantastisk å kjøre gjennom øde landsbyer hvor vi fikk prøvesmake cashjufrukt.



Selve Jerri er en liten turistattraksjon med sand i alle gater. Hippier spiller trommer, gitar eller bare luffer rundt med et surfebrett under armen. Rett utenfor byen er det perfekte bølger for bølgesurfing. Dessverre er dette området stengt for kiting.

Vi fikk testet en nydelig downwinder fra Prea til Jerri. Under downwinderen kitet vi forbi en brennede bil, godt den bare hadde frukt på planet. Kort etter kjørte en tilsvarende bil forbi med lasteplanet fylt opp med propantanker. Etter downwinderen dro vi til Lagoa Azol

Lagoa Azol er en liten lagune med en bar midt i. Her får du all servering helt ut i vannet. De ytterste bordene står i vannet og det er en rekke hengekøyer i vannet. Utrolig kult. Vi kitet litt, men vinden var ikke superstabil og vi var slitne etter downweinderen. Derfor bled et ikke mye kiting, men heller en liten photosession..

Tilbake i Ilha er alt som tidligere, stabil vind, flatt vann og god stemming. Vi prøver å pushe  ferdighetene og alle hever kjøringen et par hakk. Utrolig gøy når alle er stoka i pausene etter nysatte triks. Vi kjører downwinderen til Ilha igjen, men denne gangen har vi med fotoutsyr og noen SKOL. Denne runden fikk vi litt ekstra action da Fredrik røk to liner rett før sola gikk ned. Ganske kritisk da det var omtrent 8km til nærmeste vei. Heldigvis fikk vi koblet om til 17m liner og kitet videre. Det var helt mørkt da vi landet kitene hos Niels,. FETT.

Nå er Sideshore kitecamp Brasil over for i år. Opplegget er fintunet og alt er klart for en optimal oplevelse neste år. I mellomtiden får du følge med på våre andre aktiviteter. Kick-
Off, Young Rabbits camp, jentecamp og selvfølgelig Rhodos kitecamp sommern 2013